Listhaug, penger og moral

H/Frp appellerer til moral når de forsøker å forsvare Listhaug. Dette burde få opposisjon og presse til å hoppe av glede. Ved å følge H/Frp inn i den moralske debatten de selv legger opp til burde man ganske enkelt kunne avkle både deres  moralfilosofiske standpunk og deres politikk. …og den kjenner vi jo fra før. Listene over de økonomiske bidragsyterne til Civita og H/Frp, som de så gjerne skulle ønske at var hemmelige, forteller nok i seg selv. Ole Robert Reitan er ikke først og fremst Listhaugs kunde, men Listhaugs allierte. Deres felles politikk handler om å øke makten til kapitalistene på bekostning av yrkesutøverne og deres organisasjoner. Hvorvidt statsminister Solberg visste om Listhaugs samarbeid med Rema 1000 eller ikke er uvesentlig. Saken er den at høyrepartiene uansett ikke anser et slikt samarbeid for å være suspekt i det hele tatt. Hadde Solberg visst om samarbeidet, så hadde hun jublet! «Kompetanse», hadde hun tenkt, for så å ansette henne på flekken –for det er jo samarbeid som dette som politikken til H/Frp er tuftet på.

Høyresidens mest avslørende uttalelser er deres henvisninger til moral. Det florerer av uttalelser med potensiale til å vise oss hvordan det moralske standpunktet deres kun er et ledd i arbeidet for å legitimere deres allianse med de mektigste næringslivslederne i Norge. Ett eksempel er når det påpekes at man tidligere har hatt landbruksministere som selv var bønder. Suspekt, hva? Sjokkerende! De har med seg egeninteresse i politikken! Det er i grunnen absurd nok når dette likestilles med Listhaugs habilitetsproblemer, men det likestilles altså ikke. Å ha en bonde som landbruksminister fremstilles av H/Frp som et større habilitetsproblem enn det Listhaug og dagens regjering har for øyeblikket. Fra et H/Frp-synspunkt er det nemlig moralsk forkastelig å være en representant for en yrkesgruppe og samtidig være medlem av regjeringen, mens det derimot er legitimt å være storkapitalens representant. De uttrykker det stadig, at de ønsker seg flere næringslivstopper i politikken. Det er jo derfor politikerne må ha konkurransedyktig lønn!

Et annet avslørende eksempel er når Kenneth Svendsen (Frp) hevder at en evt. offentliggjøring av Listhaugs kundeliste i praksis ville være å gi en gruppe mennesker et yrkesforbud. Vi må nesten gå ut ifra at Svendsen her ikke mener et generelt yrkesforbud for PR-rådgivere, men at det her er snakk om eks-politikere som arbeider i den såkallte PR-bransjen som i praksis (ikke med lov, altså) utelukkes som statsråder eller statssekretærer. Ja, hadde det bare vært så vel! Jeg tror imidlertid ikke de er så dumme, disse politikerne som har takket ja til jobb i First House. De forstod da vel selv at deres legitimitet som eventuelle fremtidige politikere ble svekket  i det øyeblikket de undertegner taushetskontrakten. Listhaug gjorde et valg da de underskrev den. Hun solgte sin politiske legitimitet for penger. Hun solgte den på det frie marked. Yrkesforbud?  – Nei. Mulighet for velgere til å forhindre at politikere uten politisk legitimitet slipper til makten? – Ja. (…eller demokrati som det også heter.)

De er noen kameleoner disse politikerne. Den ene dagen prøver de å fremstå som folkets tjenere, mens den neste dagen tjener de seg rike på å sikre rikfolk politisk innflytelse. Dem om det, men de kan ikke forvente å få i pose og sekk, samme hvor høyt de skriker, for politisk legitimitet og digre lønningsposer fra næringslivet går uansett ikke i hop. De er i deres fulle rett å velge mellom penger og integritet, men så må velgerne på sin side få lov til å bestemme selv om de vil ha disse kameleonene som ministere eller ikke. Da er det selvsagt en forutsetning at velgerne får vite om deres forretninger slik velgerne faktisk får vite om bondens foretninger. Ja, la dem få vite alt om hvor mye bøndene tjener og hvordan de kjemper for at sin egen og andres bondegårder ikke skal måtte selges på tvangsauksjon. La dem få vite at det faktisk er dette det liberale demokratiet er tuftet på: Retten til å kjempe for sin egen sak.  Og la dem få vite at H/Frp slettes ikke vil ha det sånn, og at H/Frp kjemper for at retten til å kjempe for sin egen sak skal være forbeholdt kapitalen. Og hvis kapitalen helst vil operere i det skjulte, ja, da synes H/Frp at den må få være fri til det.

Reklamer

Mer gammeldags demonisering av ungdom

Demonisering av ungdom var for tiår tilbake en folkesport. På 60-tallet offet voksne seg høylytt over at håret til ungdommen vokste, at de hørte på vulgær musikk, drev dank og drakk alkohol. Vi er for tiden i en «epoke» der ungdommen og dens vitalitet dyrkes, men det er tegn i tiden på at demoniseringsspøkelse har fått ny luft under lakenet. Carl I. Hagens solo-utspill fra 90-tallet («vi syr puter under armene deres») er på 2010-tallet blitt et unisont rop fra media, politikere og «intellektuelle» på twitter. Jeg likte ikke Hagens demonisering, og jeg liker heller ikke dagens.

Å «nave» er visstnok blitt et begrep blant ungdom (nrk.no, Hegnar online). Det uttrykkes stor bekymring over holdningene til norsk ungdom, men få stiller spørsmål ved holdningene til de bekymrede voksne – til NAV, Hanne Bjurstrøm, NRK for å nevne noen. Problemet med dagens demonisering av ungdom er nemlig det samme som det var 60-tallet: Dobbeltmoral. De bekymrede voksne har ikke så rent lite ansvar for situasjonen selv. Hva med deg Bjurstrøm? Hvordan står det til med din arbeidsmoral? Har du gjort jobben din? Hvem er det som er latest her? Er det ungdommen, eller er det de med makt?

For hva er egentlig problemet? NAVs regler er da klare nok (het det ikke arbeidsformidlingen før i tiden?). Sier du nei til et jobbtilbud, så får du heller ikke sosialastønad. De ungdommene NAV og Bjurstrøm  offer seg over, kan da umulig ha blitt tilbudt jobb…? Eller så får de stønad som de ikke har krav på, noe som ikke er veldig sannsynlig, for her har jo Bjurstrøm og NAV arbeidet iherdig for å stramme inn. At ungdom dropper ut av videregående skole er kanskje alvorlig, men mer alvorlig er det altså at ungdom ikke får jobb – at skoletapere blir tvunget ut i en enda mer ydmykende tilværelse som sosialklienter. Mange av disse ungdommene som voksne stempler som late og umoralske snyltere har tragiske skjebner i møte. Forestill deg hvor de er i livene sine om 15 år. Deres  nåværende «meningsløse» ungdomstilværelse er  sannsynlig vis ikke noen lykkelig tilværelse, og sannsynligvis skjuler også fortiden deres ubehageligheter. Jeg synes voksne med skinnende fasader bør tenke seg om to ganger før de demoniserer disse ungdommene. Demoniseringen hjelper nok den ranke til å framstå som moralsk høyverdig, men den trykker skoletaperne lenger ned i søla. Her er min bønn til deg, Bjurstrøm:  Tilby ungdom jobb. Tro meg. Det er det de vil ha.

… og bare en ørliten bemerkning til slutt: Ungdom skal heller ikke ydmykes med » arbeid for trygd» (som f.eks. i Åmli kommune). Ingen med arbeidsevne skal under denne paraplyen. Er man arbeidsfør skal man ha arbeid og lønn. «Arbeid for trygd» er fordekt sosial dumping. «Arbeid for trygd» tar seg ikke godt ut på CV’en til den som skal skape seg en fremtid. Lønnet arbeid, derimot, er gull!

Mere om «New NRK»s politiske slagside

Fire stortingspolitikere «skulket» klimaforhandlingene i Durban. Dette har blitt gjentatt  på NRK radio i alle nyhetssendinger i dag morges. Men hvorfor nevner ikke NRK hvilke partier «skulkerne» representerer?

Det samme gjentar seg på NRK’s nettsider. Her er kun Siri A. Melings partitilknytning nevnt. Til tross for at Oskar Grimstad (Frp), Erling Sande (Sp) og Gunnar Gundersen (H) er avbildet sammen med Meling, kommer ikke deres partitilknytning fram. Vanligvis, på NRK’s nettsider, står partitilknytningen i parentes bak navnet i bildeteksten. (se f.eks. denne tilfeldig valgte NRK-reportasjen til sammenligning). Hvorfor står ikke skulkernes partitilknytning i parentes slik NRK vanligvis gjør? Hvorfor tilbys partiene deres denne formen for beskyttelse?

NRK har et forklaringsproblem. Jeg tror neppe partitilknytningen ville vært utelatt dersom en av de skulkende var SV-politiker. Dersom det var tilfellet tror jeg NRK ville ha gjort et journalistisk poeng ut av partitilknytningen og fremstilt SV som dobbeltmoralsk. Hvorfor skånes H, Frp, og Sp for dette? Det åpenbare gode journalistiske poenget, at Gundersen (H) dagen før han skulket hadde kritisert departementet og miljøvernministeren (som vel og merke kommer fra SV) for å sende en for stor delegasjon til miljøkonferansen – dette poenget mister sin slagkraft når partitilknytningen utelates. (Kritikken hans gjaldt ikke stortingets delegasjon, men regjeringens; og regjeringens deleagsjon går altså på møter og forsåker å fremme prosessen i Durban, mens Gundersen finner det viktigere å dra på safari angivelig for å lære om naturforvaltning). Gundersens krititiserer altså regjeringen for å bruke for mye penger på FN’s miljøkonferanse. Denne kritikk og hans påfølgende fravær bør kobles til høyres miljøpolitikk. Saken handler om høyres troverdighet i miljøsaken. Hvorfor unnlater NRK å foreta denne koblingen?

Hvis NRK’s dekning skal være tilnærmet politisk nøytral, som jeg mener bør være NRK’s mål, så må deres raportering fra slike hendelser kobles til politiske partier slik det gjøres når det gjelder SV. Det faktum at høyrepartiene her skånes for ydmykelsen styrker mistanken om at NRK, og da særlig morgensendingene i NRK P2 har en kraftig politisk slagside mot høyre.

En av forklaringene kan være at pressen gjennom årene har utviklet en frykt for å stemple Frp, det som Eivind Trædal i en leseverdig en kronikk 18. okt. betegner som stockholmssyndromet. Betegnelsen antyder at norske redaktører er gisler av Frp, og at de har utviklet sympati med dem. Jeg tror det er mye riktig i dette, at Frp så til de grader har lyktes i å spille offerrollen. Journalister og redaktører har gått på limpinnen. Jeg tror imidlertid ikke at dette alene forklarer NRK’s politikk. Nyliberalismens tidsalder påvirker naturlig nok også mediehusene.

Brennmerket

Hege Storhaug gir i sitt innlegg i Dagbladet 30. november sitt bidrag til at Eivind Trædal stemples som den som kalte Hege Storhaug og Tybring-gjedde for søppelmennesker. (NRK Dagsrevyen og Christian Tybring-Gjeddes kone Ingvill ga sine bidrag den 5. desember). Mitt tips er at Trædal vil måtte slåss mot denne løgnen i årevis framover, selv om Trædal ikke har kallt noen som helst for noe slikt.

«Mobbing og trakassering er inn» skriver Storhaug. «Dagbladet smurte søppelet utover to sider. Det skal både Trædal og Dagbladet leve med». Når det gjelder sin egen rolle derimot, skriver Storhaug at hun fint lever med den. Det at hun selv stempler sine motstandere ved å tillegge dem meninger de ikke har, og ord de ikke har sagt, har hun altså ingen problemer med. Når Eivind Trædal siterer henne og andre islamkritikere korekt betegner hun imidlertid dette som «grov personsjikane» og «søppel». Likebehandling og redelighet er åpenbart ikke blant Storhaugs idealer.

Trædals kronikk i Dagbladet 28. november

Storhaugs svar til Trædal Dagladet 30. november

Trædals svar til Storhaug 6. desember

Eivind Trædal har vært redelig og klok i etterspillet, og han gjorde en god figur i kveldsnytt 5. desember. Imponerende, men det fjerner ikke brennmerket kulturfascistene har satt i panna på ham.

Mere kampanjejournalistikk fra «New NRK»

Kort tid etter at Per Sandberg fra stortingetts talerstol anklaget Ap for å innta offerrollenn etter 22/7, inntar Frp igjen offerrollen med større innlevelse enn noen sinne, og med mer engasjert støtte fra NRK enn tidligere.

Tybring-Gjeddes kone fikk de 5 og et halvt første minuttene av dagens sending i Dagsrevyen til å fortelle om hvordan hennes mann er blitt blir drapstruet og får politibeskyttelse. Det for meg mest overraskende var hverken at  han skal ha vært truet, plassen denne nyheten fikk, den følsomme stemmen som fulgte bildene, den generelle sympatien som preget reportasjen eller fraværet av motivkontroll. Alt dette har jeg sett tidligere i NRK. Det mest overraskende var at NRK lot Tybring-Gjeddes kone formidle følgende usannhet uimotsagt: at Eivind Trædal kaller hennes mann for et søppel. Hun holder opp kronikken Trædal hadde i Dagbladet 28.11. Videre i NRK-reprotasjen presenteres drapstruslene, kommentarer fra AUF’ere under Tybring-Gjeddes natteravnvandring i tillegg til Trædals kronikk som årsakene til Tybring-Gjeddes sykemelding. Har NRK journalistene lest Trædals kronikk? Deler de hennes tolkning? Mener de også at Trædal der kaller Tybring-Gjedde for et søppelmenneske?

I kronikken sin skriver Trædal om en episode fra gata på Grünerløkka der to 14-15 år gamle jenter blir kalt søppelmennesker av en tilfeldig forbipasserende. Trædal kaller aldri Tybring-Gjedde for noe søppelmenneske, men gjengir enkelt og greit hva Tybring-Gjedde og andre høyreradikale har sagt og skrevet. NRK kringkaster hans kones paranoide vrangforestilling uten å sette spørsmålstegn den. De presenterer den som sannhet.

Har vi ikke egentlig sett dette før, at paranoide vrangforestillinger fra ytre høyre presenteres ukritisk i media, … altså før 22/7? Er ikke dette snarere en bekreftelse på at lite er forandret etter 22/7. Er det ikke akkurat sånt som dette vi nå bør forsøke å endre på? La meg si det sånn: Det holder ikke at Tybring-Gjedde til en viss grad «har gått i seg selv» så lenge de  mektigste mediene, og da særlig NRK, følger hans eksempel.

Åååå, nå telte han deg åsså…

Kjetil Rolness kritiserer Snorre Valen og Eivind Trædal i sin kronikk i Dagbladet 2. desember. Han mener de har lært sin retorikk fra sine politiske fiender, og sidestiller det han kaller «den unge venstresiden» med ytre høyre. Han skriver: «Debattteknikken til ytre høyre og venstre er ikke til å skille etter 22. juli». I den forbindelse anbefaler jeg den engasjerte leser å sammenligne Rolness’ eksempler med ord forfattet av Siv Jensen. Jensen anklager Eskil Pedersen for at han etter 22. juli er «mest opptatt av å tvinge politiske motstandere til taushet». (Denne lenken fører deg til Jensens innlegg fra hennes blogg 22. november tilført kommentarer i rødpenn av Hadia Tajik). Les innlegget hennes og sammenlign det med innleggene Rolness viser til (Snorre Valens innlegg eller Eivind Trædals innlegg) . Er Jensens, Valens og Trædals innlegg like ille når det gjelder aggresiv språkbruk, mistolkninger, forvrengninger av utsagn og demonisering? Hva kan man si om skjelneevnen til en en som mener Valen og Trædals innlegg ikke er til å skille fra Jensens?

Rolness fryktsomme holdning minner meg om den ignorante kalven i Alf Prøysens godbit Geitekillingen som kunne telle til ti. «Åååå, nå telte han deg åsså» roper kalven, hvorpå alle dyrene som ikke vet hva det vil si å telle setter etter Geitekillingen for å ta ham – provoserte som de er etter å ha blitt talt av geitekillingen.

…og bare en ting til slutt bare så det er sagt, Rolness: når Jensen anklager Pedersen for å komme med hatske utspill, hvem er det da som egentlig har lært av hvem? Hvem er det som låner hvem sine sko? Er det ikke Jensen som leker en tradisjonell venstresidemoralist? (…slik Frp stadig gjør i tykt og tynt, studerer Hornsrudregjeringen og fremstiller seg selv som det nye arbeiderpartiet for folk flest…)

«Nye NRK»’s lyseblå kampanjejournalistikk

Idag: NRK’s dekning av demonstrasjonene i Frankrike.

Det er frustrerende å se hvordan NRK stadig er mer makttro, ukritisk og lyseblå i sine nyhetssendinger. Deres kampanje for kommunesammenslåing denne uka, mest fremtredende på P2’s nyhetsmorgen, taler i grunnen for seg selv, men dette innlegget handler om dekningen av demonstrasjonene i Frankrike. Det suggererende mantraet NRK gjentar om og om igjen er at Frankrike må stramme inn og at folk brenner biler fordi president Sarkozy vil øke pensjonsalderen fra 60-62 år.  At Frankrike må stramme inn, er en sterkt politisert ytring. Videre unnlater NRK å fortelle om hvordan Sarkozy har brukt sin presidentperiode til å innføre skattelettelser, en unnlatelse som ikke er mindre politisk. Her et uttrag av hva Yves Boutroues mener NRK kunne ha valgt å opplyse NRK’s mediabrukere om:

  • Det såkalte «skatteskjoldet» (ingen skal betale mer enn 50% skatt)
  • Gjentatte nedsettelser av arbeidsgiveravgiften
  • Reduksjon av moms på visse tjenester (blant annet i restaurantbransjen)
  • Såkalte» skattenisjer (som gir anledning til å betale mindre skatt når man er formuende)
  • Forsøk på avvikling av formueskatten, skattefritaket på på oppkjøp av filialer (prislapp 20 millirder euro over to år)

NRK’s fremstilling av Frankrikes økonomiske situasjon som om Frankrikes politiske ledelse ikke har noe valg er direkte løgnaktig.

Det er riktig at president Sarkozy vil øke pensjonsalderen fra 60-62 år er riktig slik det heter i NRK’s mantra. Det er derimot ikke riktig, slik NRK etterlater et inntrykk av, at dette er den eneste grunnen til at folk går ut i gatene og er sinte. Folk er sinte og opprørte over Sarkozys politikk generelt, og når det gjelder pensjon, er ikke pensjonsalderen det eneste som de franske politikerne tukler med. Det politiske i NRKS’s formidling ligger også her i det NRK velger å ikke formidle. Yves Boutroue, som er tydelig forbanna på NRK skriver om deres nyhetssendinger: «Vi hørte ingenting om at antall arbeidsår for å oppnå fullpensjon har steget fra 37,5 til 41 år mellom 1993 og 2007, og at den fortsetter å stige årlig med et kvartal. Ingenting om at ikke lenger regner pensjonen ut fra de 10 beste lønnsårene, men de 25 beste. Ingenting om at pensjonen i løpet av 15 år har gått ned med ti prosent, sett i forhold til lønnen.» o.s.v o.s.v.

Selv ikke at presidentkandidat Eva Joly kritiserer pensjonsreformen på det sterkeste og taler om hvor sosialt urettferdig den er, er noe NRK finner interessant nok å nevne. I stedet hamrer de inn det samme mantraet som får franskmenn til å framstå som bortskjemte og utakknemmelige døgenikter som ikke gidder å arbeide, ikke ulikt slik norske arbeidstakere er blitt fremstilt når det har handlet om sykelønn. Sarkozy gjør i følge NRK det eneste nødvendige og kritiseres kun for å opptre noe klossete. NRK’s dekning er en kampanje som tjener de som ønsker de samme endringene i Norge. Disse som vi finner på høyresiden i Arbeiderpartiet, i ledelsene til Venstre og Krf, samt Høyre og Fremskrittspartiet og NHO, hos byråkrater, ledere og mellomledere som jager en karriærer enten i det private eller i det offentlige. De preiker politisk korrekt om arbeidslinja, går til angrep på sykelønnsordningen, svekker pensjonene og rettighetene ved arbeidsledighet. De er tilfeldigvis ganske nøyaktig de samme som også ivrer for kommunesammenslåing som NRK altså har drevet kampanje for den siste uka.

Venter spent på hva som er det neste som NRK’s  P2-morgen vil drive kampanje for…