Listhaug, penger og moral

H/Frp appellerer til moral når de forsøker å forsvare Listhaug. Dette burde få opposisjon og presse til å hoppe av glede. Ved å følge H/Frp inn i den moralske debatten de selv legger opp til burde man ganske enkelt kunne avkle både deres  moralfilosofiske standpunk og deres politikk. …og den kjenner vi jo fra før. Listene over de økonomiske bidragsyterne til Civita og H/Frp, som de så gjerne skulle ønske at var hemmelige, forteller nok i seg selv. Ole Robert Reitan er ikke først og fremst Listhaugs kunde, men Listhaugs allierte. Deres felles politikk handler om å øke makten til kapitalistene på bekostning av yrkesutøverne og deres organisasjoner. Hvorvidt statsminister Solberg visste om Listhaugs samarbeid med Rema 1000 eller ikke er uvesentlig. Saken er den at høyrepartiene uansett ikke anser et slikt samarbeid for å være suspekt i det hele tatt. Hadde Solberg visst om samarbeidet, så hadde hun jublet! «Kompetanse», hadde hun tenkt, for så å ansette henne på flekken –for det er jo samarbeid som dette som politikken til H/Frp er tuftet på.

Høyresidens mest avslørende uttalelser er deres henvisninger til moral. Det florerer av uttalelser med potensiale til å vise oss hvordan det moralske standpunktet deres kun er et ledd i arbeidet for å legitimere deres allianse med de mektigste næringslivslederne i Norge. Ett eksempel er når det påpekes at man tidligere har hatt landbruksministere som selv var bønder. Suspekt, hva? Sjokkerende! De har med seg egeninteresse i politikken! Det er i grunnen absurd nok når dette likestilles med Listhaugs habilitetsproblemer, men det likestilles altså ikke. Å ha en bonde som landbruksminister fremstilles av H/Frp som et større habilitetsproblem enn det Listhaug og dagens regjering har for øyeblikket. Fra et H/Frp-synspunkt er det nemlig moralsk forkastelig å være en representant for en yrkesgruppe og samtidig være medlem av regjeringen, mens det derimot er legitimt å være storkapitalens representant. De uttrykker det stadig, at de ønsker seg flere næringslivstopper i politikken. Det er jo derfor politikerne må ha konkurransedyktig lønn!

Et annet avslørende eksempel er når Kenneth Svendsen (Frp) hevder at en evt. offentliggjøring av Listhaugs kundeliste i praksis ville være å gi en gruppe mennesker et yrkesforbud. Vi må nesten gå ut ifra at Svendsen her ikke mener et generelt yrkesforbud for PR-rådgivere, men at det her er snakk om eks-politikere som arbeider i den såkallte PR-bransjen som i praksis (ikke med lov, altså) utelukkes som statsråder eller statssekretærer. Ja, hadde det bare vært så vel! Jeg tror imidlertid ikke de er så dumme, disse politikerne som har takket ja til jobb i First House. De forstod da vel selv at deres legitimitet som eventuelle fremtidige politikere ble svekket  i det øyeblikket de undertegner taushetskontrakten. Listhaug gjorde et valg da de underskrev den. Hun solgte sin politiske legitimitet for penger. Hun solgte den på det frie marked. Yrkesforbud?  – Nei. Mulighet for velgere til å forhindre at politikere uten politisk legitimitet slipper til makten? – Ja. (…eller demokrati som det også heter.)

De er noen kameleoner disse politikerne. Den ene dagen prøver de å fremstå som folkets tjenere, mens den neste dagen tjener de seg rike på å sikre rikfolk politisk innflytelse. Dem om det, men de kan ikke forvente å få i pose og sekk, samme hvor høyt de skriker, for politisk legitimitet og digre lønningsposer fra næringslivet går uansett ikke i hop. De er i deres fulle rett å velge mellom penger og integritet, men så må velgerne på sin side få lov til å bestemme selv om de vil ha disse kameleonene som ministere eller ikke. Da er det selvsagt en forutsetning at velgerne får vite om deres forretninger slik velgerne faktisk får vite om bondens foretninger. Ja, la dem få vite alt om hvor mye bøndene tjener og hvordan de kjemper for at sin egen og andres bondegårder ikke skal måtte selges på tvangsauksjon. La dem få vite at det faktisk er dette det liberale demokratiet er tuftet på: Retten til å kjempe for sin egen sak.  Og la dem få vite at H/Frp slettes ikke vil ha det sånn, og at H/Frp kjemper for at retten til å kjempe for sin egen sak skal være forbeholdt kapitalen. Og hvis kapitalen helst vil operere i det skjulte, ja, da synes H/Frp at den må få være fri til det.