Mer gammeldags demonisering av ungdom

Demonisering av ungdom var for tiår tilbake en folkesport. På 60-tallet offet voksne seg høylytt over at håret til ungdommen vokste, at de hørte på vulgær musikk, drev dank og drakk alkohol. Vi er for tiden i en «epoke» der ungdommen og dens vitalitet dyrkes, men det er tegn i tiden på at demoniseringsspøkelse har fått ny luft under lakenet. Carl I. Hagens solo-utspill fra 90-tallet («vi syr puter under armene deres») er på 2010-tallet blitt et unisont rop fra media, politikere og «intellektuelle» på twitter. Jeg likte ikke Hagens demonisering, og jeg liker heller ikke dagens.

Å «nave» er visstnok blitt et begrep blant ungdom (nrk.no, Hegnar online). Det uttrykkes stor bekymring over holdningene til norsk ungdom, men få stiller spørsmål ved holdningene til de bekymrede voksne – til NAV, Hanne Bjurstrøm, NRK for å nevne noen. Problemet med dagens demonisering av ungdom er nemlig det samme som det var 60-tallet: Dobbeltmoral. De bekymrede voksne har ikke så rent lite ansvar for situasjonen selv. Hva med deg Bjurstrøm? Hvordan står det til med din arbeidsmoral? Har du gjort jobben din? Hvem er det som er latest her? Er det ungdommen, eller er det de med makt?

For hva er egentlig problemet? NAVs regler er da klare nok (het det ikke arbeidsformidlingen før i tiden?). Sier du nei til et jobbtilbud, så får du heller ikke sosialastønad. De ungdommene NAV og Bjurstrøm  offer seg over, kan da umulig ha blitt tilbudt jobb…? Eller så får de stønad som de ikke har krav på, noe som ikke er veldig sannsynlig, for her har jo Bjurstrøm og NAV arbeidet iherdig for å stramme inn. At ungdom dropper ut av videregående skole er kanskje alvorlig, men mer alvorlig er det altså at ungdom ikke får jobb – at skoletapere blir tvunget ut i en enda mer ydmykende tilværelse som sosialklienter. Mange av disse ungdommene som voksne stempler som late og umoralske snyltere har tragiske skjebner i møte. Forestill deg hvor de er i livene sine om 15 år. Deres  nåværende «meningsløse» ungdomstilværelse er  sannsynlig vis ikke noen lykkelig tilværelse, og sannsynligvis skjuler også fortiden deres ubehageligheter. Jeg synes voksne med skinnende fasader bør tenke seg om to ganger før de demoniserer disse ungdommene. Demoniseringen hjelper nok den ranke til å framstå som moralsk høyverdig, men den trykker skoletaperne lenger ned i søla. Her er min bønn til deg, Bjurstrøm:  Tilby ungdom jobb. Tro meg. Det er det de vil ha.

… og bare en ørliten bemerkning til slutt: Ungdom skal heller ikke ydmykes med » arbeid for trygd» (som f.eks. i Åmli kommune). Ingen med arbeidsevne skal under denne paraplyen. Er man arbeidsfør skal man ha arbeid og lønn. «Arbeid for trygd» er fordekt sosial dumping. «Arbeid for trygd» tar seg ikke godt ut på CV’en til den som skal skape seg en fremtid. Lønnet arbeid, derimot, er gull!